Sionisme: (Wikipedia)

Sionisme er en form for jødisk nasjonalisme som hevder at Jøder utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Palestina/Israel  En tilhenger av sionismen blir kallet sionist.

(…)  

Norsk sionisme 1949-1971

Grunnlaget for velstanden

Sommeren 1945 framstår Norge som en av de heldige nasjonene i Europa, som var lite ødelagt av den andre verdenskrigens herjinger.  Gjennoppbyggingen av Øst-Finnmark gikk relativt smertefritt og raskt. Regjeringen Gerhardsen bestemte i mai 1946 for å etablere Europehjelpen, som eit samarbeidsorgan mellom arbeiderbevegelsens Norsk Folkehjelp og Røde kors. Formålet var å hjelpe flyktninger i Europa. Da staten Israel ble opprettet i mai 1948 ble 850.000 jøder kastet ut av Arabiske land og Persia, som er protest mot den nye jødestatens eksistens. Jødene ble på ny flyktninger, og trengte hjelp til å gjøre hjemreise til løfteslandet, en reise som Israelerne kaller Aliya.  Den norske regjeringen og Landsorganiasjonen (LO) engasjerte seg. I 1949 ble jødiske barn fløyet frå Tunis til Fornebu. De hadde fått innvilger gratisopphold på en barneleir i Vestfold, den tidligere Nazi-leiren ved navn Grefsrudleiren.  En av de som engasjerte seg sterkt var generalsekretær i Arbeiderpartiet Haakon Lie.  Etter å ha blitt sterkere fysisk og psykisk, skulle disse barna bli gjenforent med sine foreldre eller foresatte, og bli integrert i den nye staten Israel. 

20. November skjer den tragiske flyulykken. 27 jødiske barn og besetningen på seks minster livet når flyet deres styrer på Hurum sør for Oslo. Bare et barn overlever. Isaak (12).  Tragedien skapet et stort engasjement i Arbeiderpartiet og LO. Dette blir starten på norsk Sionisme i årene 1949-1971. 

Varme norske Sionister som Haakon Lie, Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl, Halvard Lange, Jens Christian Hauge og Trygve Bratteli forbarmet seg over Israel, og støttet Jødestatens sak. Umiddelbart etter flyulykken bestemte AP at de skulle samles inn penger og bygges en norsk kibbutz i Israel som en gave til familiene til de etterlatne.  I 1951 drog redaktør i Arbeiderbladet Martin Tranmæl på besøk til den kibbutzen ved navn Moshav Yanuv. Dette besøket satte presidens. Utover på 1950-talet drog mange medlemmer av den norske arbeiderbevegelsen til Israel for å hjelp til med å bygge Kibbutzer. Disse turene ble langt opp som arbeidsferier med innhold og mening.

Statsminister Einar Gerhardsen besøkte Israel i 1961. Med seg hadde han kona Vera og sønnen Rune. Den norske sionismen hadde støtte helt til topps i Arbeiderpartiet og LO.  I august 1962 tok Einar Gerhardsen i mot Israel sin første statsminister David Ben Gurion på Fornebu, da han kom på offisielt besøk til Norge.  17.mai 1961 var statsminister Golda Meir på offisielt besøk i Norge, og ble med på den legendariske hageselskapet hjemme hos Jens Christian Hauge på Slemdal i Oslo. Første juni i 1971 var Meir tilbake i Oslo for siste gang som statsminister. Hun ble hentet på Fornebu av statsminister Trygve Bratteli og kona Randi.  

Jens Christian Hauge var norsk forsvarsminister fra 1945 til 1952. Da gikk den tidligere MILROR-sjefen uventet av som statsråd, og startet advokatpraksis i Oslo. Dette sjakktrekket gav Hauge ryggen fri til å hjelpe staten Israel med å skaffe seg norsk tungtvann. Slik ble jødestaten i stand til å utvikle atomvåpen. Tungtvannet skal ha blitt levert fra Norge til Israel i 1959.  Sosialistisk Folkeparti og andre på ytterste venstre fløy i norsk politikk har forsøkt å dra Hauges rolle i vanry. Han har blitt beskyld for å ha handlet på egenhånd, og skjule at Israel hadde militære hensikter med sin norsk støttede kjernereaktor Dimona i Negev-ørkenen. Dette kan umulig ha medført riktighet. 5.mai 1995 ble Jens Christian Hauge tildelt borgerdådsmedaljen i gull av statsminister Gro Harlem Brundtland. Denne medaljen hadde Hauge neppe blitt tildelt hadde han opptrådt illojalt mot statsminister Einar Gerhardsen og den norske regjering i 1959. Jens Christian Hauge var en lojal lagspiller. 

Haakon Lie var en av lagspillerne. Første mai 1956 fikk Lie laget parolen « La Israel leve »  Generalsekretæren i AP sørget for at denne parolen var på plass i alle første mai tog i Norge denne våren. Lie var fleire ganger på besøk i Israel. Ikke minst under seksdagerskrigen i 1967 var Lie tilstede ved klagemuren i Jerusalem. 

(Slutt).  




















































































@font-face
{font-family:”Cambria Math”;
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-ansi-language:NO-BOK;
mso-fareast-language:EN-US;}p.p1, li.p1, div.p1
{mso-style-name:p1;
mso-style-unhide:no;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:13.5pt;
font-family:Helvetica;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
color:black;}p.p2, li.p2, div.p2
{mso-style-name:p2;
mso-style-unhide:no;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:13.5pt;
font-family:Helvetica;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
color:black;}p.p3, li.p3, div.p3
{mso-style-name:p3;
mso-style-unhide:no;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:13.5pt;
font-family:Helvetica;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
color:black;}p.p4, li.p4, div.p4
{mso-style-name:p4;
mso-style-unhide:no;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:13.5pt;
font-family:Helvetica;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
color:black;}span.s1
{mso-style-name:s1;
mso-style-unhide:no;}span.apple-converted-space
{mso-style-name:apple-converted-space;
mso-style-unhide:no;}.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-size:18.0pt;
mso-ansi-font-size:18.0pt;
mso-bidi-font-size:18.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}div.WordSection1
{page:WordSection1;}